Iom at jeg befinner meg i Oslo i en måned så er det ikke til å komme fra at jeg savner venner og kjente fra Bergen. I går hadde jeg besøk av en de her i Oslo. Ole Reinert Berg Olsen, eller ORBO om du vil, var her i forbindelse med et mulig musikkprosjekt. Ole Reinert er spellemann og trubadur og spiller i et band som heter ORBO and the Longshots. Dette bandet er et fyrverkeri og dersom du, kjære leser, får mulighet til å se de live så burde du absolutt gjøre det. Sjekk ut
ORBO and the Longshots sin flotte hjemmeside. for å finne ut hvor de skal spille og bestill en cd eller to. Å kom igjen da....
Uansett, Ole Reinert og meg tok oss først en rolig pils på en brun pub før vi dro opp til den magiske parken.
(Slik som dette kunne det ha sett ut.)
Nå viser det seg at Ole Reinert er hakket mer inne på kultur enn det jeg er. Han tok på seg foreleser rollen og kunne fortelle at det var en fyr som het Gustav Vigeland som hadde laget disse skulpturene. Vigeland levde som en løsgjenger en periode og fullførte aldri folkeskolen, men han fikk et stipend til en studiereise til København. Der jobbet han med helfigurgruppen
Forbannet, et svært dristig prosjekt med tanke på de begrensede midlene han hadde til rådighet. Mottagelsen ble imidlertid god da den ble utstilt på Høstutstillingen året etter. Vigeland hadde med det etablert seg som kunstner, bare 23 år gammel.
Så dro han til Paris for å fyre og året etter lagde han relieffet
Helvete som nok har vært inspirert av Rodins verk
Helvetesporten. Han dro til Berlin, Firenze og hang bl.a. ut med Edvard Munch og gjengen. Han var også tjommi med Bjørnstjerne Bjørnson og har portrettert bl.a. Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Fritjof Nansen og Jonas Lie. Han var det man gjerne kan kalle en jentefut f.eks i 1920 hadde den da 51 år gamle Vigeland, etter eget utsagn, behov for en kvinnelig modell med "vakre hender". Oppdraget falt på den 18 år gamle Ingerid Vilberg. De utviklet etterhvert et forhold og giftet seg.
Selve det Vigelandsanlegget som jeg har lagt min elsk på kom i stand fra 1890-årene da Brændevinssamlaget i Oslo satt av penger til et fontenefond. Et monumentalt verk av denne typen hadde Vigeland lenge drømt om, og allerede i 1901 begynte han på eget initiativ å lage skisser til dette prosjektet. Først i 1950 var de fleste skulpturene på plass. Dette fikk ikke Vigeland sett da han dødde i 1943.
Jeg var imponert av Ole Reinert sitt kunnskapsnivå, og enda mer imponert over denne Gustav som slo gjennom med verkene "forbannet" og "helvete", som hang ut med store stjerner, laget skulpturpark finansiert av Brændevinssamlaget og giftet seg med 31 år yngre modeller med "vakre hender".
Jeg tror jeg har funnet mitt kall.
Jeg skal skape kunst med hendene mine.....